Anne Berit

Brad Paisley (Feat Alison Krauss) - Whiskey Lullaby LyricsShe put him out like the burnin' end of a midnight cigaretteShe broke his heart he spent his whole life tryin' to forgetWe watched him drink his pain away a little at a timeBut he never could get drunk enough to get her off his mindUntil the night1st ChorusHe put that bottle to his head and pulled the triggerAnd finally drank away her memoryLife is short but this time it was biggerThan the strength he had to get up off his kneesWe found him with his face down in the pillowWith a note that said I'll love her till I dieAnd when we buried him beneath the willowThe angels sang a whiskey lullaby(Sing lullaby)The rumors flew but nobody know how much she blamed herselfFor years and years she tried to hide the whiskey on her breathShe finally drank her pain away a little at a timeBut she never could get drunk enough to get him off her mindUntil the night2nd ChorusShe put that bottle to her head and pulled the triggerAnd finally drank away his memoryLife is short but this time it was biggerThan the strength she had to get up off her kneesWe found her with her face down in the pillowClinging to his picture for dear lifeWe laid her next to him beneath the willowWhile the angels sang a whiskey lullaby(Sing lullaby)










Norsk Versjon:

Hun brente han ut som en utbrent enda av en midtnatts sigarett.
Hun knuste hjertet hans, han brukte hele livet sitt til å prøve å glemme.
Vi så at han drakk smerten vekk, litt etter litt.
Men han kunne aldri bli full nok til å få henne ut av tankene sine.
Til den natten.

Han satt flasken mot hodet sitt og trykket på avtrekkeren.
Og endelig drakk vekk minnene av henne.
Livet er kort, men denne gangen var det større.
Enn den styrken han hadde til å komme seg opp på føttene.
Vi fant ham med hodet ned i puten med en lapp som det sto: Jeg vil elske henne til jeg dør.
Og når vi begravde han ned under treet.
Da syngte englene en whiskey lullaby.

Ryktene fløy, men ingen andre viste hvor mye hun skyldte på seg selv.
År etter år prøvde hun å gjemme whiskey’en på ånden sin.
Men hun kunne aldri bli full nok til å få han ut av tankene sine.
Til den natten.

Hun satt flasken mot hodet sitt og trykket på avtrekkeren.
Og endelig drakk vekk minnene av ham.
Livet er kort, men denne gangen var det større.
Enn den styrken hun hadde til å komme seg opp på føttene.
Vi fant henne med hodet ned i puten, mens hun klamret seg til bilde av han for elskverdig liv.
Vi begravde henne ved siden av han, under treet.
Mens engelene syngte en whiskey lullaby.